De nære ting

Jeg baker brød.
Jeg vasker opp, henger klær til tørk, lager mat.
Jeg strikker, syr, samler planter til plantefarging, lager collage med min datter, ser film med min sønn.
Jeg trives.
Enkelte kvelder drar jeg på jobb for å sove i et hus med andre sovende mennesker. En gang i blant drar jeg på en annen jobb for å ta meg av noen andre.
Livet er bra.
Så kommer det.

Dear ***,

It is a pleasure for me to announce to you that the conference planning committee for the *** Conference on *** on its meeting last Monday decided to welcome your paper. Further instructions regarding presentation and length will follow soon.

Yours sincerely,
***

Fuck.
Jeg mener, hurra.
Eh...

Her har jeg brukt 6-7 mnd på å aktivt arbeide meg ut av Den Akademiske Boble etter endt master. Nå må jeg bruke 1 uke på å grave meg vei inn igjen, og dæven – det gjør vondt! Jeg har vaselin på netthinnen, det blanke word dokumentet foran meg er bare flimmer, i hodet danser ’moebius framing’ og koketid på ull og alun, ’late modernity’ og collage-vennlige gamle postkort fra Fretex, ’internalization of authority’ og innstillinger på symaskinen om hverandre og konkurrerer om oppmerksomheten.
Jeg vil ikke tenke.
Jeg vil lage.
Jeg vil snuse, klippe, røre, se, jeg vil blogge.
Jeg vil ha store bilder og lite tekst.

I hodet surrer et fjernt mantra;
Ignorance is bliss, ignorance is bliss, ignorance is bliss
Feil.
Ignorance cause prejudice.

Det avgjør saken.

Fuck.