Villfarne vi

Jeg så Nils Gaups 'Veiviseren' i går, for første gang siden den ble laget på slutten av 80-tallet. For en film. For et manifest! For en ode til naturen, urbefolkninger og sjamanistiske kulturer. For en glitrende kritikk av vestlig kultur - 'tsjudene'. Og for et dristig kunstnerisk - og dengang, politisk - prosjekt. Det var faktisk en opptur å se Mikkel Gaup igjen i storform også, etter å ha lidd meg gjennom diverse 'Påskemorgen'er med jeg-vet-ikke-hva-for-slags-skuespillerinnsats. Nå gleder jeg meg til å se ham i Nils Gaups neste storproduksjon, filmen om Kautokeino opprøret, som kommer i år.